Globale – vi?

Norske bedrifter i den globale hverdagen

Morten Levin og Eric Monteiro (redaktører.)

Det er ikke mulig å skru på Dagsrevyen eller åpne aviser uten å få demonstrert hvordan norske virksomheter ugjenkallelig har blitt del av den globale økonomien. Når støtfangerproduksjonen på Raufoss er rammet av streik, trues BMWs produksjon i Bayern; når spanske verft ser ut til å vinne kontrakten om fregattbygging, jubles det på Kongsberg men bedriftsledere og arbeidsfolk fortviler på Fosen; når ærverdige Rolls-Royce skal styrke seg innen maritim virksomhet, flytter de inn på noen forblåste holmer på nordvestlandet.

Norges økonomi i det forrige århundret har i betydelig grad vært åpen mot omverdene. Vårt eksistens har vært avhengig av internasjonal handel. Tradisjonelt har dette vært bedrifter som har eksportert sine varer til utlandet. Men vi har hatt en næring hvor landegrenser har betydd lite. Sjøfart har vært et felt hvor Norske aktører har operert som globale aktører og ikke som eksportører. Rederne har hatt kloden som perspektiv, noe som for eksempel har blit synelig ved at nasjonalregnskapet i mange år skilte ut skipsfart som egen post på utenriksregnskapet. I kjølvannet av skipsfarten ble det også utviklet serviceenheter med globalt operasjonsområde. Det norske Veritas er et slikt eksempel,

Norge er en selvsagt en brikke i en åpen internasjonal økonomi. Denne internasjonale økonomien har endret karakter til det vi i dag gjenkjenner som global. (Se for eksempel Martin & Schumann,1966 og Thurow, 1996) , Den åpne norske økonomien tilpasse og utvikles i takt med den internasjonale globaliseringen. Noen bransjer har operert som globale aktørene mens andre må omstille seg fra eksportører til å være globalt til stede. Den globale tilstedeværelsen kan ta mange former, men det vil aldri være mulig å stå utenfor. Vår grunnleggende utfordring i denne boka er å perspektivere mulighetene og utfordringene i en global økonomi sett fra et norsk ståsted. Er det mulig å tenke seg at en kan velge å ”bevare” det beste i dagens norsk økonomi og samtidig dra nytte av globaliseringen, eller er det slik at i en ”globalisert” verden så vil all økonomisk virksomhet bli skåret over en lest. Vi ønsker i denne boka å kaste lys over hva som kan fremstå som valgmuligheter og hva som er beinharde krav for norske bedrifter på den globale markedsplassen. Perspektivet blir hvordan norske bedrifter kan overleve og utvikles i en global hverdag. Hva betyr dette for hverdagen og arbeidsrutinene for ledelse og medarbeidere i disse virksomhetene?

Globalisering – et mangehodet troll eller den gode fe?

Den pågående globaliseringsprosessen er et svært mangefasettert fenomen som utløser en serie politiske, strategiske, etiske og teknologiske utfordringer. Ulike interesser, verdier og faglige posisjoner skaper vinklinger til globalisering som kan gi bidrag spriker med hensyn på analytiske rammer og potensielle innsikter. Noen retninger vil perspektivere de negative sidene, mens andre vinkloinger rette oppmerksomheten mot det positive og utfordrende. Det er med andre ord ingen åpenbar sannhet om hva som er rett eller galt, muligheter eller begrensninger og trusler eller motivasjon. Vår ambisjon med denne boka er ikke å gi et balansert bilde av globalisering. Siktepunkt er å belyse hva vi oppfatter som sentrale problemstillinger for den enkelte bedrift. Vi vil etter hvert klargjøre hva vi legger i dette.

I dag svømmer litteraturen nærmet over med bøker som på en eller annen måte bruker global i tittelen. Internettbokandelen Amazon. ga i november 2001 1178 treff på bøker med søkeord ”globalization”. Nær sagt ethvert forlag med respekt for seg slev hadde en eller flere titler å tilby. Hvorfor skal vi så finne det opportunt å bidra med en ny bok på denne overflodens marked. Er det ikke allerede nok der ute?

Vårt grunnleggende paradoks er at globalisering ikke kan gies mening uten at vi referer det til den konteksten brukerne befinner seg. Det er åpenbart at globalisering reiser helt andre problemer for en bedriftsleder i en liten hjemmemarkedsbedrift i Zambia enn for direktøren i General Electric i delstaten New York i USA. Åpenbart er det viktig å forstå globalisering ut fra et norsk perspektiv. Vi er et lite land dominert av en svært så homogen kultur og med en enorm rikdom per capita. Ofte blir det glemt at hele den norske befolkningen med letthet kunne ha fått plass på Manhattan, en øy hvor befolkningen kan ta ”sub-way’en” fra nor til sør på 30 minutter, eller gå fra øst til vest på det bredeste på mindre enn 30 minutter. En viktig utfordring blir på bakgrunn av disse argumentene å kunne bidra til en refleksjon rundt globalisering med et ståsted i den oljerike nasjonen Norge, tellende en sjettedel av innbyggerne i Mexico City.

Foruten å posisjonere oss i forhold til disse tre hovedkategoriene av eksisterende litteratur om globalisering har vi gjort ytterligere to valg. Boka tar eksplisitt utgangspunkt i Norge. Vi vil fokusere på arbeid som foregår eller har sitt utgangspunkt i Norge (selv om virksomhetene ikke nødvendigvis har norske eiere). Foruten å fungere som en konkretisering av globaliseringsprosessen myntet på et norsk publikum, er perspektivet på boka bygget på et avgrenset sett av argumenter. Globalisering er ikke et eksternt eksisterende fenomen. Det kan kun forstås gjennom konkrete, situasjonsbestemte og lokale innganger til problemet (Leidner 1993; Miller og Slater 2000; Bowker og Star 1999). Det er summen av disse situasjonsbestemte forståelsene som er fenomenet globalisering. Det har ingen eksistens frikoplet disse lokale uttrykksformene. (Uttrykt på en mer akademisk dialekt: globalisering er konstituert gjennom lokale manifestasjoner, som i neste omgang preges av at denne konstruksjonen som framstår som "global".)

.

Det er ingen mangel på utlegninger om hva globalisering innebærer eller formaninger om hvordan en skal møte slike utfordringer.

For våre formål er det innledningsvis hensiktsmessig å skille mellom følgende hovedperspektiver i den eksisterende litteratur om globalisering:

1. Abstrakte teoretiseringer om nøkkelbegrep som modernitet, risiko og identitet adressert i hovedsak som et samfunns- eller politisk anliggende. Denne litteraturen er ofte dominert av sosiologiske modeller og tenkerammer.

2. Preskriptive utlegninger om ledelse, strategi og organisasjonsutvikling i et bedriftsperpekiv. Dette er feltet for ”management” litteraturen

3 Kritiske, politiske og ideologiske bevegelser som for eksempel Attac hvor perspektivet er forholdet mellom rike og fattige, demokratisering, frihet og rettferdighet. Dette er feltet for den poltiske debattlitteraturen. Innen samfunnsforsakningen finnes det etterhvert en omfattende litteratur som på abstrakt eller teoretisk vis risser opp innholdet og impliksasjonene av den pågående globaliseringen. To av de fremste eksponentene er sosiologene Anthony Giddens (1991) og Ulrich Bech (1992, 2000). Disse påpeker hvordan globaliseringsprosessen kjennetegnes av

· frikoplingen av tid og sted, dvs. hvordan aktiviteter og arbeid kan stykkes opp i tid og fordeles geografisk

· sammenfiltring, dvs. hvordan lokale handlinger har (potensielt utilsiktede) globale konsekvenser og omvendt - noe som innebærer at styring og kontroll i klassisk ledelsesforstand får mindre betydning

· refleksivitet, dvs. hvordan våre handlinger gjøres til gjenstand for refleksive vurderinger

Innen denne litteaturen analyseres globalisering som en videreføring eller konsekvens av dyperliggende moderniseringsprosesser. Litteraturen er i all hovedsak analytisk og programmatisk i den forstand at vektleggingen er på å konseptuelt beskrive utviklingstrekk og –mønstre med relativt skjematisk referanse til konkrete, praktiske situasjoner.

Eksempelvis peker Giddens (1991, s. 79-80) på hvordan frikoblingen (”the dis-embedding”) som karakteriserer globaliseringen nødvendigvis må kompenseres med en tilhørende sammenkobling (”re-embedding”) som i en viss forstand må gjenskape kontakten som ble brutt ved frikoblingen i tid og rom:

“By this I mean the reappropriation or recasting of disembedded social relations so as to pin them down (however partially or transitorily) to local condtions of time and space”

I vår bok sikter vi mot å beskrive – i praksis – hvordan globalt distribuert arbeid må gjenskape det sosiale limet gjennom møter, telefoner, email og reiser. Vi ønsker å belyse hvilke mekanismer som brukes, erfaringene med disse samt hvordan tilliten må gjenskapes over tid.

Den andre hovedkategorien av eksisterende litteatur om globalisering er den som fokuserer på ledelses- og strategiske utfordringer. Her fins et rikholdig utvalg av normativt pregete oppskrifter, kjøreregler og anbefalinger om hvordan moderne virksomheter må tilpasses de globale utfordringene (Barlett and Ghosal, 1998), eksempelvis fusjoner (Earl 1996). Eksempelvis predikerer Barlett og Ghosal (1998, s. 233) at ledelse handler om å beherske tre roller:

”Global business or product-division managers have one overriding responsibility: to further the company’s global-scale efficiency and competitiveness… To be effective, the three roles at the core of a business manager’s job are to serve as the strategist for his or her organiztaion, the architect of its worldwide asset and resource configuration, and the coordinator of transactions across national borders”

En beslektet gren av denne litteraturen er den som tilskriver IKT en avgjørende eller determinerende rolle i realiseringen av den globale bedrift, men som på tilsvarende vis bygger på sterkt idealiserte framstillinger av hvordan organisasjoner og medarbeidere faktisk opererer (Scott Morton, 1991; Weill og Broadbent, 1999).

Den preskriptive karakteren denne litteraturen har gjør at den bygger opp under forestillingen om at ledelse og strategi langt på vei er kontrollerbare, styrte og planleggbare prosesser. En viktig innsikt fra beskrivelsene til Beck og Giddens er derimot hvordan globaliseringen preges av sammenfilting (se over), dvs. at lokale hendelser har globale effekter og at handlinger i stadig større grad har utilsiktede konsekvenser p.g.a. den økte kompleksiteten. Dette undergraver på fundamentalt vis klokketroen på styring og kontroll som dominerer ledelses- og strategilitteraturen (se Ciborra, 2000). Vår bok er derfor dominert av deskriptive beskrivelser av hvordan ulike norske bedrifters strategier og planer utfolder seg i praksis. En utilsiktet konsekvens av at hovedtyngden av litteraturen tar utgangspunkt i virksomhetenes strategiske utfordringer, er at globalisering ikke framstår som særlig relevant eller interessant for de operative ledd i virksomheten. Dette er fundamentalt galt og uheldig.

Den tredje hovedtypen av litteratur er den ideologisk pregete, politiske argumentasjonen mot globalisering Martin og Schumann, 1996; Klein, 2000, ”Attac og globalisering” S I Jørgensen). Denne uensartete litteratuen søker å streke opp et politisk program som skal minske eller forhindre den sosiale og økonomiske uretten som globaliseringen medfører. Det er intet mindre enn en ny, økonomisk verdensorden som utmeisles. Situasjonen preges ifølge Klein (2000, s. xvii) av:

”Usually, reports about this global web of logos and products are couched in the euphoric marketing rhetorics of the global village…It hasn’t taken long for the exitement inspired by these manic renditions of globalization to wear thin, revealing the cracks and fissures beneath its high-gloss facade…where the economic divide is widening and cultural choices narrowing”

Denne litteraturen utgjør et oppfriskende supplement til det over men preges også av sterkt idealiserte framstillinger som langt på vei innebærer et forsøk på å ”hoppe av” globaliseringsprosessen. Målsetningen med denne boka er å utvikle innsikt i handlingsrommet for virksomhet i "den globale hverdagen". Vi ønsker å utvikle innsikt i hverdagens operative handlingsalternativer for ledelse og medarbeidere.

Vi er ute etter å – kritisk – diskutere handlingsrommet innenfor globaliseringsprosessen. Med andre ord, vi stiller oss avvisende til tanken om globalisering som en autonom, ubendig kraft som ruller over oss og som vi bare passivt kan ta imot (ev. melde oss ut av). Det er en rekke relevante og interessante tilpasninger, alternativer og fortolkninger som vi ønsker å bidra til at norske bedrifter reflekterer over.

Det er ikke som mulig eller ønskelig å etabler en posisjon som behandler og veier de ulike posisjonene i litteraturen opp mot hverandre. Derimot er det mulig å definere en plattform for forståelse av globalisering som kan gi valget av forståelse en posisjon og retning. Vårt ståsted er at den globale økonomien er et selvsagt faktum som definere vesentlige sider ved norske bedrifters liv og levned. Åpenbart vil den internasjonale politiske utviklingen lede til regulering og overnasjonal innflytelse, men for øyeblikket er den globale økonomien en arena for kreftens frie spill. Grunnleggende perspektiver på det ”nye” samfunnet er viktig, som å kunne forstå både urettferdigheten og de politiske kreftene som ønsker kontroll med den globale hverdagen. Dette er innsikt og perspektiver som er viktig å forstå og kunne handle på bakgrunn av for bedriftene. På denne måten inngår slike perspektiver i et mer omfattende problemskompleks hvor organisering og ledelse av vare eller tjenesteproduksjon, logistikk og kommunikasjon for adgang til markeder, og finansiering og kapitalstruktur danner en grunnstruktur. Kort sagt er dette utfordringer som vil prege hverdagen i norske foretak som operer globalt. Vinklingen i denne boka baserer seg altså på det norske ståstedet og retter søkelyset mot hvordan organisering og ledelse blir vevet sammen med informasjons- og kommunikasjonsteknologi til en sømløs vev av teknologi, ledelse og organisasjon i et flerkulturelt kompleks.

Organisasjon og ledelse og IKT som flerkulturelt kompleks

Et globalisert foretak reiser et sett av utfordringer nettopp på grunn av behovet for integrasjon og koordinering, samtidig som enhetene er geografisk dislokalisert.. Utfordringen blir å balansere integrasjon med lokal selvstendighet, behovet for en eller annen form for samstemmighet samtidig som lokal aktivitet må gi rom for kreativitet og utvikling. Paradoksene er mange i ledelse og organisering av globale foretak, og det eksisterer ingen beste løsning for alle situasjoner og alle bedrifter. Enhver bedrift må søke de løsninger som de vil være best tjent med basert på den kunnskap som er tilgjengelig. Uansett vil de løsningene som utvikles for globale foretak være avhengig av effektiv kommunikasjon.. De globale organisasjons- og ledelsesparadoksene søkes løst ved å utvikle avanserte løsninger ved bruk av informasjons og kommunikasjonsteknologi. IKT systemene åpner både opp for valg av alternative strukturer for ledelse og organisering, på samme måte som de teknologiske valgene vil innsnevre mulighetene for valg av løsninger. Det synes åpenbart at IKT , ledelse og organisasjon danner en vevnad, hvor valg av en komponent eller strategi automatisk påvirker de andre. Det er dette vi mener med den sømløse veven.

Overlagret integrasjons-, organisasjons og ledelsesutfordringene vil vi se et flerkulturelt kompleks. Vi har valgt denne betegnelsen fordi den indikerer hvor viktige kulturelle barrierer, motsetninger og mangfold er. Det kulturelle komplekset som en globalt foretak står overfor er både en betydelig utfordring å meste, både på godt og ondt. Kulturell forskjellighet , barrierer og motsetninger vil nærmest per definisjon prege et globalt foretak. I et slik kompleks av forskjellighet både i tenkemåter, væreform, verdier, holdninger og symboler.

Bokas struktur

Boka vil få to hovedelementer. Første del av boka vil ta en form av å utvikle og klarlegge de perspektivene som fremstår som sentrale for norske bedrifters arbeid i en global økonomi. Det er igjen viktig å presisere at det her vil dreie seg om den globale hverdagen, og ikke de globale strategiene. Ledelse, organisering, bruk av IKT og kulturell kunnskap fremstår som de sentrale faktorene her. Den andre delen av boka er et sett av både norske og utenlandske case-studier.

Innledning

Hvorfor vi legger ned arbeid i denne boka? Hvem er den skrevet for? Hvordan kan boka brukes. En første oversikt over argumentene i boka.

Del I De grunnleggende perspektivene

I denne boka har vi valgt ut et sett av variabler/områder vi ønsker å arbeide nærmere med. For det første er vi opptatt av å forstå hvordan globaliseringen påvirker det daglige arbeidet. Det er manifesteringene i hverdagen som er det sentrale. De strategisek utfordringene knyttet opp til globale oppkjøp, og til global tilstedeværelse blir ikke drøftet i boka. I den ”daglige” driften synes det rimelig å fokusere på følgende forhold som særlig viktige:

· Ledelse – men uten kontroll: organisasjon, ledelse, grupper på tvers av tid og rom

· Samarbeid – eller hvordan skape tillit: samarbeid og endring med IKT, integrasjon og nettverk

· Lokal kultur – hybridsering, heterogenitet: globalisering og marginalisering, lokal og ”global” kultur, norsk, lokalt/globalt

Del II Norske bedrifters globale liv

Case er ikke bestemt men mulighetene inkluderer:

· Hydro Automotive Structures: liten aktør blant globale tungvektere, kjøpt opp/har en håndfull fabrikker - men disse har til nå vært ganske autonome- globale team, hvordan går det? - fragmentert IT, mangler integrasjonen som er nødvendig for globalt arbeid

· Rolls-Royce Marine, Ulstein: tradisjonsrik, selvbevisst, men "håndtverksmessig" produksjon for globalt marked. Bakgrunnen for (fusjon så) oppkjøp er ønsket om å bli mer "moderne", industriell produksjon. Visjonen er gå fra "produksjonsorientering til kundeorientering", dvs la kunden/markedavd/salg kunne plukke/konfigurere produktet før produksjonen tar til (sug, ikke skyv) - maktforskyvning fra gølvet til hvitsnipper på salg, Hvordan etablere tillit mellom hjemme og ute?

· Kongsberg SIMRAD

· Raufoss ASA

· Det norske Veritas – tvunget til å distrubere kjernevirksomheten globalt – tillit, samarbeid……

· Kongsberg def aero.tja. (KDA) mest i Norge men utenlandske lev/underlev/oppdragsgivere??

· Norske Skog ??

· Elkem??

· Andre deler av Hydro ??

Referanser

Barlett, C. A. and Ghosal, A. (1998). Managing across borders: the transnational solution, Boston, Ma: Harvard Univ. Press.

Beck, U. (1992) The risk society: towards a new modernity, London: Sage.

Beck, U. (2000) What is globalization?…………………

Bowker, G. and Star,S. L. (1999) Sorting things out. Classification and its consequences, Cambridge, MA: MIT Press.

Ciborra, C. From control to drift. The dynamics of global infrastractrures. Oxford Univ. Press, 2000

Earl, M. J. (ed.) (1996) Information management, Oxford: Oxford University Press.

Giddens, A. (1991) Consequence of modernity, Cambridge: Polity Press

Klein, N. (2000) No logo, Flamingo.

Leidner, R. (1993) Fast food, fast talk. Service work and the routinization of everyday life, Univ. of California Press.

Martin, H,-P. and Schumann, H. (1996). The global trap. Globalization and the assault on democracy and prosperity, Pluto Press, Australia.

Miller, D. and Slater, D. (2000) The Internet. An ethnographic approach. Oxford and New York: Berg.

Scott Morton, M. S. (ed.) (1991) The corportation of the 1990s. Information technology and organizational transformation, New York and Oxford: Oxford University Press.

Weill og Broadbent………………..