"Forskningskvalitet"?

         Kommentar:
         Hva er "forskningskvalitet"? 


         Begrepet "forskningskvalitet" blir hyppig brukt i
         den forskningspolitiske debatten. Begrepet er
         langt fra entydig, men til nå har det vært sparsomt
         med utdypninger og presiseringer av det.
         "Kvalitet" er et utpreget honnørord, og vi kan alle
         være enige om at det er noe vi ønsker. Men kan vi
         være like enige hvis vi bruker mer presise
         begreper? 

         En ny studie fra NIFU basert på en omfattende
         intervjuundersøkelse, viser at det faktisk er mulig å
         bytte ut det vage kvalitetsbegrepet med fire
         overordnede begreper som karakteriserer god
         forskning: 1) soliditet, 2) originalitet, 3) faglig relevans
         og 4) samfunnsmessig eller praktisk nytteverdi1. De to
         første er krav både til grunnforskning og anvendt
         forskning. Faglig relevans er først og fremst et krav til
         grunnforskning, mens samfunnsmessig eller praktisk
         nytteverdi er krav til anvendt forskning. De ulike
         elementene har ulik betydning i ulike fag, men også et
         felles begrepsinnhold på tvers av faggrenser: Solid
         forskning karakteriseres av god underbygging av
         påstander og konklusjoner og fremmes av redelighet,
         god faglig skolering på feltet, grundighet og tålmodighet.
         Grundig dokumentasjon og belegg, intern konsistens og
         sammenheng mellom påstander, kritisk holdning,
         nøkterne tolkinger og saklig, stringent og oversiktlig
         fremstilling hører inn under denne delen av
         kvalitets-begrepet.

         Originalitet rommer både teoretisk nyhetsverdi og
         original anvendelse av teori/metode på praktiske
         problemstillinger. En mer "radikal" nyhetsverdi kan
         bestå i å utvikle nye teorier eller metoder, eller å
         oppdage fenomener og/eller forklare dem på en
         vitenskapelig måte for første gang. Mer "inkrementell"
         originalitet finner vi knyttet til videreutvikling av
         eksisterende teori eller metode, kobling av kjent
         kunnskap på en ny måte, eller det å bruke (forbedret)
         teori/metode på kjente eller nye problemer. Faglig
         relevans eller betydning kan særlig utdypes med
         begrepene kumulativitet og generaliserbarhet.
         Kumulativitet kan dreie seg både om å fylle hull i
         tidligere forskning, bidra til forskningsfronten og å legge
         forholdene til rette for fremtidig forskning - f.eks.
         hypotesegenerering eller å åpne nye områder.
         Generaliserbarhet kan ut-dypes i form av overgripende
         forsk-ning med bred faglig betydning eller
         ringvirkninger, avdekking av viktige eller generelle
         prinsipper, eller utvikling av forskningsverktøy og
         metoder. 

         Praktisk eller samfunnsmessig nytte kan defineres
         langsiktig og bredt med hensyn til formål eller
         samfunnssektorer (helse, miljø, kultur, økonomi) og for
         mange potensielle brukere. Begrepet brukes av mange
         også mer kortsiktig og direkte i form av gitte
         brukergruppers faktiske, direkte anvendelser av
         resultatene og for eksempel det økonomiske eller
         miljømessige "utbyttet" av forskningen. Selv om disse
         fire begrepsutdypningene stort sett er fellesnevnere for
         alle de studerte fagene, må det understrekes at det er
         vesentlige sektorforskjeller i hva som vektlegges. Faglig
         relevans er hovedsakelig et kriterium for
         universitetssektoren, mens utenomvitenskapelig
         nytteverdi vektlegges i instituttsektoren og i
         næringslivet. I forlengelsen av studiens konklusjoner er
         det viktig å se på mulige konflikter mellom de fire
         elementene. Informantene nevnte blant annet: 1)
         Systematisk arbeid og grundig og langvarig skolering
         bidrar til solide resultater, men kan gå ut over
         kreativiteten. 2) Forskning som har faglig relevans ved å
         avdekke generelle prinsipper, fylle hull i fagkunnskapen
         eller åpne nye områder, er nødvendigvis også original.
         Faglig relevans kan imidlertid også bedømmes snevert
         ut fra eksisterende forskningstrender, og gå på tvers av
         kravet om originalitet. 3) Det kan også være en
         motsetning mellom konkret nytteverdi og faglig
         betydning, fordi nytteverdien ofte øker jo "smalere"
         problemer det fokuseres på, mens det er mer generelle
         resultater og mer overordnede perspektiver som har
         fagintern verdi. Å tilrettelegge for "forskningskvalitet"
         kan derfor innebære flere vanskelige avveiinger. 

         Kan vi håpe på at rapporten bidrar til at slike spørsmål
         ikke uteglemmes fra den forskningspolitiske dagsorden
         og at eventuelle valg mellom ulike former for
         forskningskvalitet tas mer bevisst? 

         - Liv Langfeldt og Magnus Gulbrandsen