"Forskningskvalitet"?
I avisen Forskning som utgis av Norges forskningsråd fant man en
artikkel i nr. 7/1997 av Liv Langfeldt og Magnus Gulbrandsen med tittelen;
Kommentar:
Hva er "forskningskvalitet"?
Denne kan finnes fra adressen
http://www.sn.no/forskningsradet/, og her er en ren kopi:
Kommentar:
Hva er "forskningskvalitet"?
Begrepet "forskningskvalitet" blir hyppig brukt i
den forskningspolitiske debatten. Begrepet er
langt fra entydig, men til nå har det vært sparsomt
med utdypninger og presiseringer av det.
"Kvalitet" er et utpreget honnørord, og vi kan alle
være enige om at det er noe vi ønsker. Men kan vi
være like enige hvis vi bruker mer presise
begreper?
En ny studie fra NIFU basert på en omfattende
intervjuundersøkelse, viser at det faktisk er mulig å
bytte ut det vage kvalitetsbegrepet med fire
overordnede begreper som karakteriserer god
forskning: 1) soliditet, 2) originalitet, 3) faglig relevans
og 4) samfunnsmessig eller praktisk nytteverdi1. De to
første er krav både til grunnforskning og anvendt
forskning. Faglig relevans er først og fremst et krav til
grunnforskning, mens samfunnsmessig eller praktisk
nytteverdi er krav til anvendt forskning. De ulike
elementene har ulik betydning i ulike fag, men også et
felles begrepsinnhold på tvers av faggrenser: Solid
forskning karakteriseres av god underbygging av
påstander og konklusjoner og fremmes av redelighet,
god faglig skolering på feltet, grundighet og tålmodighet.
Grundig dokumentasjon og belegg, intern konsistens og
sammenheng mellom påstander, kritisk holdning,
nøkterne tolkinger og saklig, stringent og oversiktlig
fremstilling hører inn under denne delen av
kvalitets-begrepet.
Originalitet rommer både teoretisk nyhetsverdi og
original anvendelse av teori/metode på praktiske
problemstillinger. En mer "radikal" nyhetsverdi kan
bestå i å utvikle nye teorier eller metoder, eller å
oppdage fenomener og/eller forklare dem på en
vitenskapelig måte for første gang. Mer "inkrementell"
originalitet finner vi knyttet til videreutvikling av
eksisterende teori eller metode, kobling av kjent
kunnskap på en ny måte, eller det å bruke (forbedret)
teori/metode på kjente eller nye problemer. Faglig
relevans eller betydning kan særlig utdypes med
begrepene kumulativitet og generaliserbarhet.
Kumulativitet kan dreie seg både om å fylle hull i
tidligere forskning, bidra til forskningsfronten og å legge
forholdene til rette for fremtidig forskning - f.eks.
hypotesegenerering eller å åpne nye områder.
Generaliserbarhet kan ut-dypes i form av overgripende
forsk-ning med bred faglig betydning eller
ringvirkninger, avdekking av viktige eller generelle
prinsipper, eller utvikling av forskningsverktøy og
metoder.
Praktisk eller samfunnsmessig nytte kan defineres
langsiktig og bredt med hensyn til formål eller
samfunnssektorer (helse, miljø, kultur, økonomi) og for
mange potensielle brukere. Begrepet brukes av mange
også mer kortsiktig og direkte i form av gitte
brukergruppers faktiske, direkte anvendelser av
resultatene og for eksempel det økonomiske eller
miljømessige "utbyttet" av forskningen. Selv om disse
fire begrepsutdypningene stort sett er fellesnevnere for
alle de studerte fagene, må det understrekes at det er
vesentlige sektorforskjeller i hva som vektlegges. Faglig
relevans er hovedsakelig et kriterium for
universitetssektoren, mens utenomvitenskapelig
nytteverdi vektlegges i instituttsektoren og i
næringslivet. I forlengelsen av studiens konklusjoner er
det viktig å se på mulige konflikter mellom de fire
elementene. Informantene nevnte blant annet: 1)
Systematisk arbeid og grundig og langvarig skolering
bidrar til solide resultater, men kan gå ut over
kreativiteten. 2) Forskning som har faglig relevans ved å
avdekke generelle prinsipper, fylle hull i fagkunnskapen
eller åpne nye områder, er nødvendigvis også original.
Faglig relevans kan imidlertid også bedømmes snevert
ut fra eksisterende forskningstrender, og gå på tvers av
kravet om originalitet. 3) Det kan også være en
motsetning mellom konkret nytteverdi og faglig
betydning, fordi nytteverdien ofte øker jo "smalere"
problemer det fokuseres på, mens det er mer generelle
resultater og mer overordnede perspektiver som har
fagintern verdi. Å tilrettelegge for "forskningskvalitet"
kan derfor innebære flere vanskelige avveiinger.
Kan vi håpe på at rapporten bidrar til at slike spørsmål
ikke uteglemmes fra den forskningspolitiske dagsorden
og at eventuelle valg mellom ulike former for
forskningskvalitet tas mer bevisst?
- Liv Langfeldt og Magnus Gulbrandsen
Forskningsrådets hjemmeside