a)
For å konstruere et nettverk for en 64-node multidatamaskin, kan vi bruke:
Resultatene er listet opp i tabellen under:
Hvis kvaliteten til et nettverk skal måles ved , er CCC-nettverket bedre enn 3D-torus og 6-kuben. En
3D-torus og 6-kube vil ha samme kvalitet.
b)
3D-torus og hyperkuben har de samme nettverks-parametrene: Vi har
.
er
sannsynligheten for informasjonsutveksling mellom noder ved en avstand
i.
Vi har således:
blir da:
For CCC har vi .
blir dermed:
blir her:
Konklusjonen her blir at til 4-CCC nettverket er større en
det til 6-hyperkuben og 3D-torus. 6-hyperkuben og 3D-torus har samme
-verdi. Likheten mellom 6-hyperkuben og 3D-torus er
slående: Faktisk har det blitt vist [Wang89] at når k = 4
(som her), vil en k-nær n-kube være eksakt tilsvarende en
2n-dimensjonell binær hyperkube.
a)
N innganger kan permuteres på; forskjellige måter.
b)
Omega-nettet har n trinn, hver med celler (svitsje-bokser); totalt har nettet altså;
celler.
Siden det her kun er snakk om permutasjoner (ikke kringkasting), benyttes
to tilstander (parallell og kryss) i hver celle. Det samlede antall tilstander for nettet blir da , og dette blir da antallet forskjellige permutasjoner som
kan utføres.
.
c)
Skriver
Rutingen foregår da slik: På; det i'te trinnet settes svitsje-cellen
til parallellforbindelse dersom , og til kryssforbindelse
dersom
.
Fordeler ved å benytte T istedet for D er blant annet:
d)
Betrakt tilfellet at informasjon skal kringkastes fra PE, med
adresse
, til
destinasjoner. Adressene til disse destinasjons-PE'ene avviker fra
hverandre i h bit, de resterende er like. La
være mengden
av de h bitnummer (
) som angir hvilke bit som er
forskjellige i de h destinasjonsadressene. Rutingalgoritmen blir da,
for trinn i:
if![]()
then
if
![]()
then
Kringkast fra den øvre inngangen til begge utganger
else
Kringkast fra den nedre inngangen til begge utganger
else
Følg regelen fra c) for denne cella